Stor produksjon og mye eksport


Etter hvert som produsentene av fritidsbåter stadig økte, så økte naturlig nok produksjonen i volum også. Det ble produsert båter på mange kanter av landet, fra de helt små aktørene – til de som vokste seg relativt store. Når jeg tenker på produksjon av småbåter i Norge, hadde jeg trodd at de fleste av dem havnet hos vårt eget båtfolk – men slik er det altså ikke. Selv om vi nordmenn er glad i båter og livet på sjøen, er nok ikke det norske markedet alene stort nok. Eksport av båter ble derfor tidlig på 1960-tallet god butikk, det viser seg at faktisk hele 7 av 10 båter ble eksportert ut av landet – og det er fortsatt fritidsbåter jeg altså snakker om.

Påhengsmotoren var viktig

Økningen av vår produksjon av småbåter, skyldtes i stor grad at denne kunne importeres tollfritt inn til Norge. Jeg har akkurat nevnt at store deler båtene gikk til eksport, men for den norske andelen av båtene utgjorde tollfrie påhengsmotorer en stor forskjell. Det var Sverige som var vår største kunde, og på begynnelsen av 1970-tallet hadde Fjordplast faktisk den største produsenten av fritidsbåter i Europa.

Oppkjøp av Herwa og Selco

Det at Fjordplast etter hvert tronet som den største småbåtprodusenten i Europa, skyldes nok en rekke forhold og kanskje noen tilfeldigheter også. Men sannheten var at en rekke investorer gikk sammen om selskapet, nettopp med det for øyet om å bli store også på eksportsiden. Det var ganske lett å sette i gang med denne type produksjon, det krevdes ikke all verden av utstyr og investeringer for å komme i gang. Dette er nok også årsaken til at det var så mange aktører i bransjen, men Fjordplast kjøpte opp store aktører og konkurrenter som Selco og Herwa.

Dyre båter

Dyre båter

Selv om det ikke kostet alle verden i produksjonsutstyr for produsentene, så var materialene som ble benyttet relativt kostbare. Dette gav så klart utslag i pris ut til kunde, og en båt av modellen Herwa kostet i 1960 like mye som en Volkswagen Boble. I kroner og øre snakker vi om cirka 10-11.000,- kroner, og dette er uten påhengsmotoren. men båter solgte de uansett.

Skjedde mye på 1960-tallet

Selv om salg av båter i Norge og som vi også nå har hørt, eksport av båter til spesielt Sverige gikk bra – så var det først på 1960-tallet at markedet virkelig tok seg opp. Dette tiåret så steg lønnsnivået i Norge merkbart, og flere tok seg råd til å kjøpe seg fritidsbåt. De gamle trebåtprodusentene kastet seg også inn i plastbåtproduksjonen, og prisene på båtene ble også rimeligere.

Gode men usikre tall

Det hersker ikke noen tvil om at salget økte bra på 1960-tallet, men nøyaktige salgstall er ikke lett å komme med – dette fordi det ikke finnes noe fritidsbåtregister. Men dagens tall viser at vi har cirka en million fritidsbåter i Norge, langs den lange kysten vår. Så bransjen selv innrømmer lett at Norge er et godt land å drive med båt i, selv om konkurransen fra utlandet stadig øker.

Fall på 70 prosent

Ingen bransjer er forskånet fra svingninger og store fall i salgstallene, salg av fritidsbåter fikk seg en skikkelig smell i 2007 med finanskrisen. Etter dette ble aldri småbåtbransjen den samme som før smellen, og salgstallene øker bare med cirka fem prosent årlig – og bransjen er usikre på om markedet noen gang vil ta seg opp til gamle høyder.

august 2020
M T O T F L S
« jan    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31